2019 12 19 - hapet logo novo.jpg
  • Facebook - Black Circle
  • Instagram - Black Circle
  • YouTube - Black Circle

Nyhetsbrev våren 2021.

Da vi fikk nyheten om at staten Sao Paulo skulle til lilla nivå i forbindelse med pandemien, begynte mange å lure. Fantes det et lilla nivå? Ja, dette er nivået over rød, som de nå også har omdøpt til nød-nivå. Dødsfallene stiger og stiger, samtidig som vi vet at det er store mørketall. Ingen har heller ikke oversikten over hvor mange som har dødd som følge av «bivirkningene» av pandemien som for eksempel sult og økt kriminalitet.

I de fleste tilfeller er det en stor ulempe for de fattige familiene å bo så langt ut på landsbyen. Det er langt til gode jobb- og utdanningsmuligheter, langt til mange forskjellige fasiliteter. Akkurat nå ser vi at de har en stor fordel i forhold til Covid-19. Selv om de bor trangt, med mange i samme hus, så er det ofte god plass rundt husene og mange har langt til nærmeste nabo. Vi har hatt noen få tilfeller av Covid-19 hos familiene, men heldigvis ingen dødsfall. Dette er vi veldig glade og takknemlig for. «Bivirkningene» har vi derimot sett veldig mye til. Nesten alle familiene våre er arbeidsledig. Vold og misbruk, både fysisk- psykisk- og seksuelt misbruk har økt kraftig. Mange av familiene våre overlever i dag omtrent bare ved den hjelpen de får fra Håpet. Vi ønsker ikke å drive nødhjelp, vi liker å hjelpe dem videre for å drømme om en bedre fremtid, hjelpe dem med kurs og utdanning, men akkurat nå er bare det å overleve, det viktigste. Vi håper snart å komme tilbake til normalen, der de kan komme tilbake i jobb og utdanning.

Mødrene som har fått plass på gruppen på lørdagene fikk feiret den internasjonale kvinnedagen sammen med oss. Vi har mange store planer for dem når de kommer tilbake.


Barna var tilbake på Håpet i to uker i mars. 1. og 6. klasse mandagen, 2. og 7. klasse tirsdagene, 3. og 8. klasse onsdagen, 4. og 9. klasse torsdagen og 5. klasse fredagen. Vi kom i gang med en mødre gruppe på lørdagene, men så eksploderte smittetallene og sykehusinnleggelsene igjen, og alt stengte ned. Nå har barna vært uten skole i over 1 år! Vi fikk tilbakemelding fra mødrene om at den ene dagen i uken barna fikk være på Håpet, hadde gjort underverker og hadde hjulpet dem resten gjennom resten av uken, motivert dem til å lese og gjøre utdelte oppgaver i løpet av uken. Skuffelsen var enorm, både hos ansatte og familiene da nyhetene om nedstenging kom. Men nå har vi sett hvor stor effekt en dag i uken har, og så snart som mulig, før skolene åpner igjen, vil barna og mødrene være tilbake, vi har alle rutinene inne. Alt med strenge forhåndsregler. For øyeblikket sender vi videoer, lager oppgaver til dem som de kan jobbe med hjemme. Og fortsatt hjelper vi dem med nødhjelpspakker med mat, hygieneprodukter ol. Det jobbes mye med samtaler i forhold til problemer i hjemmet, og både psykolog og sosionom jobber på spreng med den store oppgaven de har på dette området.

I mars var barna tilbake på Håpet i to uker. Stor glede, stor avstand og god hygiene. Vi gleder oss til å se dem igjen snart!


Alt dette ser jeg på avstand her fra Norge. Daglig samtaler med folkene mine i Brasil, ukentlige møter på nett, teknologien gjør det mulig å være til stede herfra Norge. Det er med blandede følelser, at vi er trygge og at mine barn har en tilnærmet lik hverdag, mens jeg ser hvordan de andre barna «mine» henger lenger og lenger etter i forhold til skole og sosial setting og mange andre ting. Men som sønnen min her så greit sier når han ser jeg har en tung stund: «mamma, akkurat nå er det faktisk ikke så mye mer du kan gjøre. Om du hadde vært i Brasil, så kunne vi ikke gjort annet enn å holde oss hjemme. Det kommer til å bli bedre». Det kommer til å bli bedre! Jeg har så mange planer, ønsker og håp for hva vi vil gjøre når dette er over. Jeg ser nå enda sterkere hvor viktig det er å hjelpe dem til en utdanning, foreldrene tilbake til skolen eller diverse kurser, slik at når krisen treffer, så har de en fast jobb å gå til, ikke bare uoffisielle småjobber her og der. Ja, de kan bli arbeidsledig uansett, men de stiller i hverfall lenger fremme i køen når det kommer til å skaffe seg arbeid. Oppi det hele, ser jeg uendelig med muligheter. Familiene har fått et enda tettere forhold til oss, de ser at vi er der for dem, og dette vil i fremtiden hjelpe oss til å hjelpe dem på en enda bedre måte.


Jeg håper at jeg i neste nyhetsbrev kan komme med gode nyheter, bilder av barn og voksne i full aktivitet med store håp for fremtiden. Jeg har i hvert fall store håp, store drømmer for fremtiden, og med hjelp av støtten som vi får fra så mange av dere, så vet jeg at vi kommer til å klare det. Ha en fin og trygg vår.

Varme hilsner fra Tine og Håpet-familien.


Følg oss på

www.hapet.org facebook/haapet


Støtt oss med

Vipps 23339 Kontonr. 5219.68.33498