Våren står for tur her i Norge, mens sommeren er på hell i Brasil. Jeg var en tur til Håpet, barn og familie nå i mars, og var så heldig å få med meg selskap på veien. Det er alltid kjekt å se alle barna, ungdommen, familiene og alle som jobber på senteret igjen, og denne gangen med en som ikke har vært der på 10 år. Isabelle har vært frivillig to ganger, senest i 2014, så for henne var det stort å komme tilbake og se utviklingen og alt som har skjedd siden den gang.
Isabelle fikk være med på mange ulike aktiviteter, og barna synes alltid det er stas med besøk fra Norge. I år synes jeg spesielt ungdommen hadde mange spørsmål, både til Isabelle og meg, og var veldig nysgjerrige på hvordan det er i Norge, hvorfor vi kommer hva som er forskjellen og mye annet. Veldig fint å se at de er nysgjerrige på hva som finnes utenfor deres egen lille verden på bygden i Barreiro.
To uker på Håpet er veldig liten tid, så timeplanen min var ganske få full med ting jeg ønsket å få gjort. Et av bedriftsbesøkene var jeg ekstra spent på, møte med HS Gruppen som har vært fast støttespiller i mange år. I tillegg til økonomisk støtte, så går de nå inn i jobben med de eldste på Håpet, i tillegg til familiene, der vi jobber med personlig og profesjonell utvikling. Det er mangel på arbeidskraft på mange områder i Brasil, spesielt innen industri. De vil nå gå inn og hjelpe ungdommen vår med å se hvilke muligheter som finnes, og for dem som er interessert i å jobbe mot deres felt, vil de betale tekniske kurs, følge dem opp til de blir 18 år, og så tilby dem jobb! Dette er jo fantastisk, og en vinn-vinn for alle. Dette vil også åpne muligheter for oss å vise hvordan dette kan brukes innen andre områder også, og vil gi familiene på Håpet en enda større tro på at det er mulig å komme seg ut av fattigdommen.
Vi inviterte også Jean, som har vært på senteret fra han var liten, til han var ferdig på ungdomskolen til å prate med elevene i 8. og 9. klasse. Han har gjort akkurat dette, tatt ferdig videregående og tekniske kurs, og nå fått en god og fast jobb hos One Subsea.
Han er et veldig godt eksempel på at det er mulig for en av dem i bygden vår å klare dette.
Vi har også kommet i gang igjen med engelskundervisningen på Håpet. Med tøffe økonomiske tider, har vi vært nødt til å kutte ned på det vi kan på Håpet, og engelskundervisningen har vært noe som vi har vært uten en tid nå. I høst var det heldigvis flere skoler som var aktive og med mange flinke barn som samlet inn penger, har vi nå kommet i gang igjen med dette viktige arbeidet. Vanessa jobber vanligvis på en privat engelskskole i Taubate, men nå kommer hun til oss en dag i uken for å lære barna engelsk. Hun er veldig flink, og har en masse kjekke aktiviteter som gjør at barna virkelig lærer på en gøy og interessant måte.
Vi har også vært så heldige å fortsette å ha med oss Kygo på laget vårt. Han har tidligere støttet på ulike måter, blant annet med en folkevognsbuss for en god del år siden (som nå var blitt for gammel og ferdigkjørt). Nå hadde vi et stort behov for en ny, stor bil for å hente og bringe barna som bor lengst unna. Det produseres dessverre ikke folkevognsbusser lenger, så alternativet ble en 7-seters Spin. Den var på plass uken før jeg kom ned, og jeg fikk lov å være med på en tur for å hente en av morgengruppene. Det betyr så mye for disse barna å komme til Håpet, og det er vanskelig for dem å komme seg dit uten skyss, med en avstand på ca 7 km og som regel stekende sol. Veldig kjekt med så god støtte til en så viktig ting.
Ellers går det mye i det samme på Håpet. Vi har fått inn mange gode rutinger igjen nå etter pandemien, og vi ser at de aktivitetene vi tilbyr gjør en stor forskjell i livene deres. Med over 6000 måltider i måneden, går det mye mat, og de på kjøkkenet gjør en god og viktig jobb.
Lek og læring er viktig, der blant annet clicks, som vi fikk i gave fra en barnehage for mange år siden, er en av favorittene til de yngste.
Leksehjelp og dataundervisning er også en fast del av hverdagen på Håpet.
Et gammelt, ødelagt kjøleskap får ny verdi på Håpet. Vi jobber med miljø, kunst og kultur sammen med å vekke leselyst, og hva er bedre enn å kombinere disse. Barna fikk «gå løs» på kjøleskapet med maling slik som de ønsket, og sammen skapte de et stilig «kjøliotek». Nå står det på verandaen, som pynt og med masse godt lesestoff lett tilgjengelig.
I fjor da jeg var i Brasil, startet vi jobben for å sette i gang et nytt prosjekt for familiene. Jeg var og besøkte et annet sted som hadde noe lignende, men som jeg ønsket å tilpasse vår virkelighet. Nå fikk jeg være med på den 3. utdelingen av mat til familiene som deltar på dette prosjektet, der de jobber frivillig noen timer i uken, deltar på ulike kurs hos oss, kommer på de ulike foredragene og møtene på Håpet og tjener da poeng for dette. Med disse poengene, kan de i begynnelsen av hver måned, handle i vår butikk, både mat og hygieneprodukter. Så i stedet for å bare gi mat, så gjør nå foreldrene en innsats for dette. Flere av kvinnene har gjerne ikke gått noe særlig på skole, aldri hatt en jobb, og har ofte ikke troen på at det er noe de er flinke til eller behersker. Ofte er de bare hjemme og treffer ikke så mange folk. Når de kommer til oss, ofte «bare» fordi de trenger maten de vil få, så kommer de seg ut, de begynner å lære nye ting, snakker med andre som gjerne har vært i samme situasjon og ser at de lærer nye ting og får en mestringsfølelse. Dette kan ofte være starten på et nytt liv for disse kvinnene.Det er så kjekt å se at dette har gått fra en ide, til virkelighet på så kort tid. Mens jeg var i Brasil fikk jeg også til en avtale med en av de private skolene, som hver måned skal ha innsamling av mat blant elevene, som skal gå til å fylle opp butikken vår.
I Norge fortsetter jeg jobben med å samle inn penger og holde foredrag. Det er alltid kjekt å få komme rundt å treffe folk, få inspirere og vise hva som er mulig, samtidig som mange ser hvor heldig vi faktisk er her i Norge. Det er ikke alltid like lett å komme inn på nye arenaer, nye skoler, bedrifter, foreninger, så jeg er veldig takknemlig for tips og ideer jeg får fra dere. For skolene er det virkelig en god ting å ha et fast prosjekt de støtter, der elever, foresatte og lærere får følge oss fra år til år og se utviklingen. Der er jeg inne i alle klassene og viser dem hva vi gjør, og hvor pengene går.
Minner også om alle postkassene som henger ved panteautomatene i over 60 butikker i Bergen og omegn, om muligheten til å bli grasrotgiver for dere som spiller i norsk tipping.
Nok en gang vil jeg avslutte nyhetsbrevet med å takke alle dere som er med på å støtte oss på så mange ulike måter. Jeg håper virkelig dere ser hvor viktig støtten deres er, og hvordan dette er med på å forandre menneskeliv. Vi har holdt på i over 20 år nå, og vi ser effekten i bygden der vi holder til, og for så mange som har kommet seg ut i arbeid og i dag lever et godt liv.
Tusen, hjertelig takk alle sammen!
Varme hilsener fra Tine og resten av Håpet-familien.
Kontonummer 5219.68.33498
Vipps 23339
Comments